Med hytte i skogen får vi med oss litt dyreliv. Vi mater både fugler og ekornet på hytta.
Her er det en dompap og en liten ekornunge som er kommet på besøk.
Det er ikke ofte vi har dompap på hytta, i år har det vært to stykker som har forsynt seg av matfatet.
I helgen var vi en tur på sørsiden av fjorden (andre siden) som vi kaller den.
Vi bruker som regel å ha en tur over i løpet av sommeren for å se på helleristningene og bade litt.
Denne gangen ble pappa med, vi fortøyde på Kjerringneset og gikk på traktorstien helt til Klubbvika. Det er vel ca en mil frem og tilbake.
Pappa og Tor Einar ved fjøset på Forselv
Gjødselspreder og potetopptaker utenfor Forselv gård
Pappa og Torbjørn utenfor Slettjord, der min bestemor er oppvokst
Tor Einar tok seg en hvil i det flotte klatrestativet som sto på gården (det er Christine med bloggen Hvit stil som har kjøpt Slettjord. De har startet renovering av huset det kan dere lese om her. )
Fra gården Slettjord
Det er ikke lett å stå i ro når myggen suser rundt ørene
Det ble en liten rast i bakken i Klubbvika. (Det var mye mygg på sørsiden så det var ikke så lett å sitte i ro)
Utsikt fra Klubbvik
Sommerfjøsen til Ragnar har ikke vært i brukt på en stund. Det er lenge siden det har vært gårdsdrift på Slettjord. Jeg husker vi var å hjalp til med slakten på Slettjord da jeg var barn.
Naturen tar tilbake det som ikke blir vedlikeholdt
Vi fikk et glimt av ørna. Den har rede ved fossen i Klubbvik.
Pappa og Torbjørn studerer helleristningene
En av helleristningene
Etter et hyggelig Kaffebesøk hos Ole og Bjørg Melund fikk Tor Einar kjøre sekshjulingene deres tilbake til Kjerringnes. Det var stor stas for Tor Einar.
Nå kan pappa minnes da han var og kjørte hest og vogn på stien i sin ungdom, mens Tor Einar sikkert ikke vil glemme at han fikk kjøre sekshjuling. – Tidene forandrer seg.
På hjemturen fikk vi med oss solnedgangen
Kapteinen Tor Einar
Kan man ha det bedre:)
Det var en liten vandring på sørsiden, en flott tur med mange gode minner for oss alle.
Alt dette kan vi sitte å nyte fra hytteverandaen.
Jeg holder nå på med litt håndarbeid, selv om det er stille her inne.
Det har skjedd mye i livet mitt på kort tid, ikke allt har vært like hyggelig.
Mamma døde før påske i år, det har satt sine spor hos oss.
Tor Einar mellomste gutten ble konfirmert 14. mai. Det ble en en fin minnedag for alle sammen. En rar dag for meg der jeg både følte glede og sorg på samme tid.
Så her har det gått slag i slag den siste tiden. Det har ikke vært så mye tid til å holde på med håndarbeid, men her er nå vognteppet som snart er ferdig.
Endelig har vi malt syrommet mitt. Jeg er så heldig å ha mitt eget syrom oppe i loftstua. Det har vært ganske mørk der, med mørek røde vegger. Nå har jeg fått det lyst og trivelig. Veggene er malt i bommul. Skuvsengen er dessverre blitt pakket bort, men jeg hadde mer bruk for en benk til alt skjærearbeidet det blir av mine lapper.
Her er det mye hylleplass til mine stoffer og andre remedier jeg bare må ha. Her kan man få kjøpt den flotte oppevaringsbollen jeg har mine trådsneller i. (som jeg var så heldig å få i julegave hos min bror og svigersøster) Jeg blir nok å skaffe meg en til av det slaget. Det pynter veldig opp, samtidig som den rommer mye. Anbefales virkelig.
Jeg hiver meg med på denne giveawayen hos Wilhelmines.
En bok med alverdens brød fra hele verden kunne jeg godt tenke meg. Det er bare å besøke bloggen hennes og legge igjen kommentar så er du også med i trekningen av denne flotte boken 
Bilde av boken er lånt fra bloggen til Wilhelmine.
Godt nytt år til de som ennå besøker bloggen min, selv om det er dårlig med innlegg:)
Jeg har ikke vært mest aktiv her inn de siste månedene. Jeg skal vel heller ikke love at det skal komme flust med innlegg nå heller, men jeg blir nok å komme med et og annet med jevne mellomrom. Selv om det har vært stilt her inne, så har ikke symaskinen stått i ro.
Her er et par vogntepper jeg sydde før jul. De er det er tvillingpar i Narvik som bruk ganske snart. Jeg plagdes veldin når jeg skulle sy dem og min Pfaff 4.0 endte opp i Stocholm for å bli reparert. Heldigvis har jeg ikke bare en maskin, den gamle gode ble hentet fra hytta for å fulføre prosjektet. Resultatet ble bra synes jeg.
Jeg vil også nevne at Lappetøtta, quilteklubben jeg er medlem av har fått deg egen blogg. Den kan dere besøke HER
Se hva jeg kom over hos Jannes hobbykrok. Denne candyen må jeg bare være med på. Er det flere som vil delta er fristen 20. juli for å legge inn kommentar og linke til siden hennes. Jeg krysser fingre og tær for vinnerlykke
Det har ikke vært mye aktivitet her inne, jeg har heldigvis vært mere produktiv på sy-fronten. Dagene går alt for fort, min prioritering har ikke vært bloggen. Jeg har brukt desto mer tid på å surfe rundt i blogglndia. Det er utrolig mye fint som håndarbeid rundt omkring.
Her nord har det vært vær til å sitte framfor symaskinen, det har ikke vært mange soldager i år. Heldigvis har jeg ennå en uke til ferien, vi får håpe på lysere tider til da.
Her er et av de ferdige produktene mine, jeg fikk ei bestilling på ei toalettmappe til en liten prinsesse så det var bare å hive seg rundt og sy. Den er overlevert til eieren, jeg får bare håpe den falt i smak. (Mønstert jeg har brukt er fra AnnAKa.)
Forsiden
Baksiden
Innsiden er sydd av tynn voksduk
Jeg kommer sterkere tilbake, med fler oppdateringer på håndarbeidsfronten sener.
Jippi, jeg er med i konkuranse hos Mushroom. Tenk for en populær tante jeg vil bli, om jeg kan stille opp med et slikt flott dukkehus når jeg får besøk . Håper vinnerlykken står meg bi.
Om det er flere som ønsker seg et slikt flott dukkehus er det bare å gå inn på denne linken og legge igjen en kommentar så er dere med trekningen.
24. februar ble min niese Stina 18 år. Jeg fikk gratulert henne på dagen, men pakken ble litt forsinket.
Hva gir man en 18 åring som har alt? Hovedgaven ble penger, det er noe de alltid trenger, men jeg synes det er litt kjedelig med bare en konvolutt som presang. Siden jeg har dilla på å stirkke lester for tiden, ble det en litt myk pakke også. Jeg har funnet et garn som er utrolig deilig å strikke av, det heter Raggi og er et Järbogarn, fra nabolandet Sverige. Første gang jeg kom over det var på en utrolg flott butikk i Kiruna. Det er to butikker jeg alltid må innom når vi er der, og det er en sybytikk, og denne ting og tang butikken jeg ikke husker navnet på.
Dere kan tro jeg ble glad da jeg oppdaget at de fører samme garnet på Strikkedilla i Narvik. Det er jo litt kjedelig om man blir fri, og må vente med å starte på nye prosjekt til man har vært en tur i EU- landet. Det er alltid slik, at hvis man ikke har ting i hus, så kribler det ekstra mye i kroppen på å få lov å sette i gang. Rart egentlig, men slik er det nå engang.
